Det er en helt vanlig dag på Autofil-kontoret. Gråværet utenfor vinduet påvirker humøret til alle i redaksjonen. Bortsett fra mitt. Ti centimeter fra det sorte Hewlett Packard-tastaturet jeg sitter og trykker i vei på akkurat nå, ligger nemlig et ratt. I navet står det ”Sparco”. Det er ikke vanlig at jeg tar med meg rattet fra en testbil opp på kontoret, så dette krever sin forklaring. Nede i parkeringshuset står ikke en Avensis eller Golf. Ikke Porsche eller Aston Martin heller. Der står det en fullblods rallybil.
Det må et autofilt øye til for å se forskjellene fra en standard John Cooper Works. Men de er der. Panserlåser, scoop på taket, hvite Speedline-felger og et kraftig racingbur synlig gjennom bakvinduene. Anonymt, men likevel ikke. Jeg liker det. Trygt på plass i bilen med rattet festet er det bare å dytte inn den runde nøkkelen, akkurat som på en vanlig Mini, og trykke på startknappen. Eksosen durer merkbart mer enn på standardbilen, men eieren har fortalt meg at de kjører med lyddemper på veien. Under løp har den mye åpnere eksos, og den virkelige godlyden avsløres. Jeg synes likevel dette er mer enn kult nok; litt nipping på gasspedalen og et høyt snerr låter fra de to sentrerte pipene.
Les testen i siste utgave av Autofil!
